Nye elever kommer til nye skoler hele tiden.

 Skrevet av Gvammen stasjon - Publisert 21.08.2008 kl. 19:41 (Oppdatert 21.08.2008 kl. 23:53)

Kulturemail email email email email email email divider translate email email email
 

Nye elever kommer til nye skoler hele tiden.

Det er ikke noe nytt i det…

I tråd med utvikling av skolens kvalitet, så er også det å se nærmere på resepsjonen, - på hvordan elever møtes, et viktig område.

Pedagogisk har Marte Meo klart å lage en god nok referanse for behovet for å møte den enkelte elev hver dag, på en tydelig og direkte måte. Enhver kompetanse i klasseledelse rommer dette nå.

Det å møte den nye, - eleven en ikke kjenner,  - inn i en skole som har startet opp, - som har satt seg, er en annen type utfordring.

Det er en utfordring jeg ikke tror en skal nyansere mer enn til to hovednivåer: enten er de foresatte trygge på at eleven vil mestre og være komfortabel med å møte skolen som et sedvanlig møte, med tillitt til egen kompetanse og trygghet. Da er det greit. Da er det nok med ordinær profesjonell aktsomhet.

Men; om eleven er uttrygg, så må også skolens organisasjon kunne tilby en struktur som rommer mening og dannelse av fruktbar og farbar vei videre. Da må en ha et særegent, et individuelt mottak.

PÅ alle skoler må en kunne mobilisere et eget mottaksteam som kan ta ansvar her. Ansvar for å møte eleven slik at fruktbart samspill oppstår, - ta ansvar slik at eleven positivt etableres i et undervisningstilbud som er umiddelbart egnet. Det skal ikke ” gå seg til” - det skal være formulert og forutsagt, slik at det kan evalueres. Da er det profesjonelt.

I en skole av normal størrelse bør et slikt team være på 5 pedagoger. En av dem tildeles oppdraget med å møte eleven, - og når en pedagog får et slikt oppdrag, så betyr det at pedagogen forbereder seg til et slikt møte, - at hun vet hva hun skal fortelle om skolen til den nye, - jeg mener: en presenterer seg vel alltid først selv, før en ber den nye formidle seg selv. Ingen liker å formidle seg til noen eller noe en ikke vet hva er.

Forbereder seg, slik at en har verktøy klare til å finne ut så fort som mulig hvor eleven står i de ulike læringsområdene, - hva han kan og hva han ikke kan. Finne ut hvor skolen kan tilby sin læringshandling, slik at elevens allmennkunnskap er tjent med det, slik at elevens selvbilde er tjent med det, - og slik at eleven foresatte kan se framgang og få tillitt til skoletilbudet.

Mottakslærer finner alle de parametere som er relevante for elevens motivasjon til læring, læringsstil, tidligere erfaringer knyttet til metode og arbeidsform, og til hvilke muligheter til endring og nyvinning eleven ser eller ønsker å finne, - hos seg selv og hos den nye skolen.

Med andre ord: Mottakslærer kartlegger:

- Faglige posisjoner og preferanser

- Erfaringer og preferanser knyttet til arbeidsformer, evaluering og samhandling.

- Forventninger og motivasjonelle forhold

Mottakslærer skal da også på en god måte, som en del av den gode og kartleggende dialogen, kunne formidle til eleven hvilke muligheter som finnes for eleven på denne nye skolen, sett i et vekst og trivselsperspektiv.

Endelig skal mottakslærer bearbeide og systematisere den dokumentasjon som følger eleven.

Dette skal ikke trekke ut. En uke er nok til slikt.

Når den uken har gått så skal mottakslærer legge fram sin kartlegging for de fire andre på teamet. Fokuset i et slikt framlegg blir slik:

- har jeg forstått denne eleven godt nok? - godt nok til at vi nå vet hva slags tilpassing han har behov for i sitt undervisningsopplegg?

-Kan det materialet jeg som mottakslærer har samlet og systematisert evne å presentere eleven på en tjenlig måte, for de lærerne som skal ha ham?

Når et slikt refleksjonsmøte er gjennomført med bekreftende resultat, så bestemmes hvilken lærer  i mottaksteamet som skal informere de mottagende lærere om eleven, og slik overføringsmøte holdes.

Dette bør ikke være mottakslæreren. Materialet hun laget bør være godt nok til at en annen av teamets lærere kan mediere det til de lærerne som skal overta eleven. Dette er en vesentlig kvalitetssikring.

Modellen for dette blir da slik:

Et annet aspekt ved mottakskartlegging er selvfølgelig at den ikke på noen måte skal erstatte den løpende kartleggingen som skjer i, og begrunner det daglige undervisningsopplegget. Det er denne kartleggingen som eventuelt skal se, fange opp, dokumentere og melde videre særskilte behov eleven måte ha. I sin ytterste konsekvens…når ordinær og god tilpassing av undervisningen ikke i seg selv er nok, vil dette gi en melding til PPT og et eventuelt påfølgende sakskyndighetsarbeid og utarbeiding av IOP.

Denne forskjellen på den ordinære kartleggingsimplikasjonen i tilpasset opplæring og en spesifikk mottakskartlegging må understrekes og tydeliggjøres. I modell vil dette da se slik ut:

 

Men så: I basis for alt, - som forutsetning for dialog, alle møter og i hvert fall all kartlegging av elever: Skolen selv må vite hva og hvem den er selv….ikke hva den forsøker å innbilde politikere i hovedutvalg og trykkerier i korrekte årsmeldinger, men hva - rent evidensbasert, skolen er.

Hvor skjer hva? Hva er det sanne innholdet? Hva mestres og hva skjules…?

..og slik kunnskap må være formulert og etterrettelig.

Først da kan skolen møte nye elever som innledningen til autentisk læring.


Kulturemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Kultur


*/ ?>