Chávez' Pendel: Latin-Amerikas Forbannelse

 Skrevet av Alexander G. Rubio - Publisert 26.03.2014 kl. 18:46

Opinionemail email email email email email email divider translate email email email
img

Venezuelas president Nicolás Maduro har beordret arrestasjonen av tre generaler fra landets flyvåpen under mistanke for å ha forberedt et statskupp. Men det synes uansett klart at regimet avdøde president Hugo Chávez skapte går mot sine siste dager.

Maduro  kunngjorde på tirsdag at de tre generalene fra luftforsvaret vil stilles for en militær domstol tiltalt for å ha planlagt å styrte regjeringen. Han sa at de tre ikke navngitte generalene hadde arbeidet med opposisjonen i skjul, og var blitt avslørt av lavere offiserer som hadde fått rede på planene.


Venezuela har vært herjet av demonstasjoner og opptøyer den siste tiden. Landets valuta, Bolivaren, har falt som en sten på svartebørsen, og ble på mandag i realiteten devaluert med nye 89% . Butikkene, som er underlagt priskontroller som tvinger dem til å selge med tap, blir stadig tommere. Selv toalettpapir har blitt en mangelvare . Men Maduro anklager den gamle overklassen og fabrikkeiere for å sabotere økonomien og har beskyldt indre og ytre fiender, blant annet USA, for å konspirere mot hans regjering.

Selv om det godt kan ligge en kime av sannhet i Maduros anklager, kommer man ikke utenom at veien for eventuelle kuppmakere har blitt beredt av regjeringens eget økonomiske vanstyre. Det er tross alt noe av en prestasjon å styre landet med en av verdens største oljereserver, gjennom et tiår med enorm etterspørsel fra Kina og generelt høye råvarepriser på verdensmarkedet, til et punkt hvor folket hamstrer dopapir. Men dramaet som spilles ut på gatene i Caracas har blitt sett mange ganger før i de fleste Latin-Amerikanske land gjennom årene.

Roten til de Latin-Amerikanske landenes tilsynelatende skjebnebestemte pendelsvingninger mellom ytterlighetene på den politiske skalaen ligger langt tilbake i historien, selv før Christopher Columbus noen gang satte seil for den Nye Verden. Nasjonen som i hovedsak skulle komme til å prege erobringen og utformingen av det veldige sørlige kontinentet, Spania, var kun nylig samlet til ett rike gjennom den over et halvt årtusen år lange "Reconquista ", hvor de kristne spanjolene sakte men sikkert gjenerobret den Iberiske halvøya fra de Nord-Afrikanske muslimske Maurerne. 700 år med stadig stridigheter sementerte Spania som et strengt hierarkisk militæraristokrati. Og dette var den grunnleggende sosiale strukturen Conquistadorene deretter eksporterte til sine Amerikanske kolonier.


På den positive siden kan man påpeke at Spanjolene og Portugiserne, i motsetning til for eksempel Britene i Nord-Amerika, stort sett ikke utryddet den lokale Indianske urbefolkningen. Men det var neppe av sentimentale grunner, og mer på grunn av at de ikke først og fremst var ute etter land. Storbritannia var en handelsøkonomi. De var ikke bare interessert i råvarer fra koloniene, men vel så mye i disse koloniene som markeder for moderlandets manufaktur. Den nordlige naturen egnet seg da også best for selveiende små og middelstore bønder. Denne mer egalitære sosiale strukturen var også en sikrere grobunn for en demokratisk samfunnsorden, kanskje i større grad enn Storbritannia etterhvert satte pris på.

De Spanske og Portugisiske koloniene lenger sør var, på den annen side, rent ut sagt en plyndringsøkonomi. De trengte lokalbefolkningen, og senere fattige Europeiske innvandrere og Afrikanske slaver, for å grave frem gullet og sølvet, og dyrke tobakken, bomullen og sukkeret, som så ble skipet over Atlanterhavet. Et fåtall eventyrlig rike caudillos dominerte en utfattig, underkuet og landløs underklasse fra sine haciendaer. Dette var et dårlig utgangspunkt både for den industrielle revolusjon og den demokratiske impulsen som ofte gikk hånd i hånd med den. En ren agrarøkonomi er ofte et rent null-sum-spill. Det en gruppe vinner, må nesten nødvendigvis være en annens tap, siden det ikke rom for egentlig vekst i økonomien, bortsett fra effektivisering av jordbruket, som stort sett kommer jordeieren, ikke arbeiderne, til gode.


Når den store massen av befolkningen knapt har til salt i maten, og det ikke finnes noen egentlig middelklasse, er det lite grunnlag for investering i fabrikker og produksjon av forbruksvarer. Det er en grense for hvor mange sykler eller biler selv en gruppe superrike mennesker vil kjøpe, og de hadde også en tendens til å importere luksusprodukter fra Europa heller enn å legge igjen penger i den lokale økonomien. Og med få unntak har denne samfunnsstrukturen vedvart over det meste av Latin-Amerika. Kun Chile og Costa Rica, hvor den ulendte geografien og klima gjorde det lite attraktivt å etablere store rancher og sukkerplantasjer, viser tegn til å etablere stabile demokratier med en levestandard sammenlignbar med den industrialiserte verden.

Selv uten politisk og militær innblanding fra USA var de Latin-Amerikanske landene nær sagt dømt til å spille ut den samme tragedien igjen og igjen: Høyreorienterte oligarkier som avløses av venstrepopulistiske diktaturer og "sterke menn", fra  Perón i Argentina til Chávez. Men disse Latinske Graccherne evner ikke å endre de grunnleggende og vanskelige sosiale problemene og heve underklassen opp på en bærekraftig måte. Istedet tyr de til kortsiktige grep som å dele ut subsidier og stipender til de fattige basert på å beslaglegge privat eiendom, priskontroll og, senere, å trykke penger over økonomiens tåleevne. Og det hele ender i galopperende inflasjon, varemangel, opptøyer og en kontrarevolusjon.


Enten president Maduro og Chavistene i Venezuela makter å klamre seg til makten ennå en stund, eller det lenge bebudede kuppet kommer i morgen, tyder alt på at det bare vil føre den gamle overklassen tilbake til de gamle koloni-palassene i Caracas, hvoretter de vil ta opp der de slapp, og fortsette sin utsugning av den fattige befolkningen, og dermed legge grunnlaget for neste pendelsvingning til det populistiske ytre venstre.


Opinionemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Opinion


*/ ?>