Ny Regjering for Nasjonens skyld

 Skrevet av Redaksjonen - Publisert 04.09.2013 kl. 19:51

Opinionemail email email email email email email divider translate email email email
img



Norge bør få en ny regjering etter stortingsvalget på mandag. Det finnes mange grunner for å stemme ut den Arbeiderpartiledede rød-grønne regjeringen, men den viktigste er, for nasjonens skyld, å stanse korrupsjonen før den slår rot.

Folk vil alltid ha mange argumenter, og egne hjertesaker, som leder dem til å velge det ene eller andre parti i et valg. I dagens situasjon er det også mange argumenter som kan reises mot de tre regjeringspartiene.

En del vil si at Arbeiderpartiet ikke lenger representerer deres tradisjonelle grunnfjell av allminnelige arbeidere. Og det er en viss sannhet i det. Men dette har vært en utvikling som har gått over lang tid, og som har bakgrunn i nedbyggingen av storindustri og fragmenteringen av den gamle arbeiderklassen.

På godt og vondt, og mer eller mindre bevisst eller planlagt, tok Arbeiderpartiet for lenge siden valget å bevege partiet bort fra sitt gamle grunnfjell til fordel for en ny allianse av akademikere i offentlig sektor og klienter av det samme systemet, blant annet en voksende innvandrerbefolkning.

Man kan ha forskjellige meninger om denne utviklingen, og i hvor stor grad den rød-grønne regjeringen etter åtte år fortsatt har noe nytt og bedre å tilføre landet. Men der det ikke bør være delte meninger er en nulltoleranse ovenfor korrupsjon.

Arbeiderpartiet har alltid hatt ord på seg for å dele ut verv etter partiboka. Det har da også alltid vært en tvilsom praksis. Men det var i det minste tidligere en ideologisk basert strategi. Man fylte administrative stillinger med lojale folk som kunne sikre at partiets program ikke fullstendig ble rullet tilbake av en eventuell borgerlig regjering.

Men ettersom den ideologiske avstanden partiene imellom har skrumpet betraktelig, og ingen lenger frykter at en blå regjering med vitende og vilje ville rasere velferdsstaten, så har allikevel ikke denne praksisen blitt lagt på hylla. Den har tvert i mot tiltatt i omfang.

Media og stortingsoppnevnte undersøkelseskommisjoner har over lang tid dokumentert hvordan ytelser, goder, verv og stillinger har blitt delt ut fra politisk hold, ofte uten at påkrevde kvalifikasjoner engang er tilstede. Dette har skjedd, ikke først og fremst for å støtte meningsfeller som vil kjempe for noe politisk program, men som vennetjenester, og gjerne med en forventning om gjensidige vennetjenester ved neste korsvei.

Man ser også tegn til en bredere bruk av denne metoden, og i en langt større skala. Uenighet om en aktiv stat kontra en mindre forvaltning som ikke griper så mye inn i folks gjøren og laden er en gammel debatt som ofte har skilt høyre og venstre side på den politiske skalaen. Og det finnes gode argumenter både for og imot statlig regulering og utstrakt statlige ordninger både i markedet og i folks hverdag.

Men det er nå tegn til at den Norske venstresiden skaper offentlige stillinger og nye byråkratiske institusjoner, ikke først og fremst fordi de mener det er nødvendig for å løse viktige samfunnsoppgaver, men hovedsaklig for å skape nye "klienter" som føler at lønnen deres er avhengig av visse politiske partier.

I Sør-Europeiske land som Hellas og Italia har de unnskyldningen at dette klientilistiske og korrupte systemet har røtter langt tilbake i historien, ja helt tilbake til Romersk tid, hvor partier var rent personeide grupper, hvor "padronen" kjøpte lojalitet fra sine "klienter" gjennom å tilgodese dem med diverse stillinger og tjenester.

Det moderne Norge har ingen slik unnskyldning. Og som man så klart kan se i den krisen de Sør-Europeiske landene gjennomlever i dag, så er det omtrent umulig å rykke opp korrupsjonen når den først har fått dype røtter i samfunnet.

Setter man ikke en stopper på et tidlig nok tidspunkt så blir korrupsjonen mer og mer normalisert. Folk blir til slutt vant til at visse grupper tilgodesees fremfor andre, og at ting som før var alminnelige tjenester nå kan, eller til og med må, kjøpes på ett eller annet vis.

Har man først kommet så galt ut å fare er det nesten umulig å skylle korrupsjonen ut av systemet igjen. Siden alle etter hvert blir tvunget til å delta, så vil alle, på et eller annet vis, rammes om man setter ned foten.

Det er derfor det er så viktig at det sies klart ifra at slikt er uakseptabelt, før det tar helt overhånd. Og det er derfor den rød-grønne regjeringen bør stemmes ut ved dette valget, for nasjonens skyld.


Opinionemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Opinion


*/ ?>