Kypros kryper til korset

 Skrevet av Alexander G. Rubio - Publisert 22.03.2013 kl. 18:56

Økonomiemail email email email email email email divider translate email email email
img

Kypros måtte til slutt godta trekk på bankkontoer over 100.000 euro og en plan som i praksis er identisk med den EU og IMF opprinnelig ønsket. Det var i virkeligheten ikke lenger noe annet valg, etter at Russland gjorde det klart at de ikke aktet å redde den synkende øya.


Demonstranter jublet utenfor det Kypriotiske parlamentet på tirsdag da det ble klart at selv ikke regjeringens representanter i nasjonalforsamlingen ville stemme for deres eget forslag om å reise 5.8 milliarder euro fra Kypriotiske bankkontoer. Den nedstemte loven var en forutsetning for at landet kunne motta en redningspakke på over ti milliarder euro fra de andre EU-landene og Det Internasjonale Pengefondet IMF.


Men det tok ikke lang tid før den harde virkeligheten gjorde seg gjeldende. Den Europeiske Sentralbanken ga klar beskjed om at uten en avtale var de to største Kypriotiske bankene konkurs og fra mandag av avskåret fra kapitaloverføringer fra Sentralbanken. Det betydde at bankene, som holdes stengt av frykt for at folk ville tømme sine kontoer i panikk, aldri ville åpne dørene igjen.


Kypriotene satte sin lit til at Russland ville være villige til å gi landet den nødvendige pengestøtten. Man regnet med at Russerne ville la seg lokke av fremtidige naturgasskontrakter, men også delvis ville ha en interesse av å redde innskuddene til de mange tusen Russiske borgerne som har milliardsummer stående i bankene på øya, og som ellers risikerte å tape store deler av disse pengene.


Men på fredag måtte finansminister Michalis Sarris vende slukøret hjem fra Moskva med budskapet at Russerne ikke engang var villige til å forhandle frem en forlengelse av det eksisterende lånet på 2.5 milliarder euro som Kypros tok opp for et par år siden.


I stigende panikk forsøkte regjeringen så å snekre sammen en såkalt "Plan B". Denne gikk ut på at den nest største banken, Laiki, skulle slås sammen med Bank of Cyprus, den største banken, og så deles opp i en ny mer solid bank med midler til å dekke innskudd under 100.000 euro. Den tvilsomme gjelden skulle samles i en "råtten bank" som så ville avvikles over tid og kompensere bankkunder med innskudd over 100.000 euro ettersom verdier kunne realiseres. Alt tyder på at disse bankkundene ville lide store tap, langt i overkant av det de ville gjort gjennom den opprinnelige avtalen parlamentet stemte ned.


Regjeringen håpet at dette tiltaket i tillegg til nasjonalisering av pensjonsfond ville være nok til å tilfredsstille den såkalte "troikaen" bestående av EU, IMF og Den Europeiske Sentralbanken. Men den Tyske forbundskansleren Angela Merkel ga kontant uttrykk for at å legge beslag på pensjonsfond i virkeligheten kun var å stable nye lån på toppen av en allerede altfor stor gjeldsbyrde og ikke var godtakbart.


Alt tyder nå på at de Kypriotiske politikerne må krype til korset, og ikke bare godta de tidligere vilkårene fra EU, men også må betale en stiv pris for å ha halt ut prosessen. Kilder i Brussel antyder at på grunn av den økonomiske skaden som har skjedd den siste uken, hvor banker og forretninger på Kypros har vært fullstendig paralysert, må landet nå reise hele 6.7 milliarder euro, 900.000 millioner mer enn de 5.8 milliardene det først var snakk om.



Økonomiemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Økonomi


*/ ?>

Dypt tragisk

Det er dypt tragisk at menneskene som har stolt på "bank- og finansnæringen" ender opp med å måtte betale for å redde landet fra problemer som nevnte "næring" har ført de inn i. Bank og finanslederne burde bli stilt for riksrett for måten de har bedrevet sin virksomhet. Politikerne som har latt dette skje også. Det som skremmer meg mest er at i Norge er man mer eller mindre tvunget til å bruke banktjenester, og finansnæringen spiller med våre pensjonspenger på en måte som er direkte skremmende. De kan gjøre dette i trygghet om at det ikke får noen konsekvenser -for dem- dersom de taper alt...

Finansialisering

Enten det var Holland med kapitalismens første bobler, Storbritannia mot slutten av 1800-tallet, eller dagens Wall Street, så har aldri finansialisering av økonomien vært noe godt tegn der det skjer. Kapital slutter å gå til produktive investeringer, som kun vil gi moderat avkastning over tid, og går istedet til kasinospill på børsen. Problemet er at dette, av natur, skaper bobler kriser og uthuler samfunnet.

Man ser også en annen fare ved det du er inne på angående Kypros. Det har i lang tid vært klart at stater, bl.a. den Norske, ønsker å tvinge gjennom en kontantfri økonomi, hvor all handel foregår elektronisk, og derved fullstendig gjennomsiktig og kontrolert av myndighetene.

Man kan jo være enig eller uenig med hvor ønskelig det er fra et prinsippielt ståsted. Men Kypros viser en praktisk fare ved det. I en krise så kan det føre til at handel og økonomi stopper fullstendig opp. Hver Euro, Shekel eller Krone i omløp kan plutselig fordufte over natten, og ikke en kopp kaffe kan kjøpes eller selges.