Argentina nasjonaliserer Spansk oljeselskap

 Skrevet av Helen Kirkman og Alexander G. Rubio- Publisert 17.04.2012 kl. 13:51

Økonomiemail email email email email email email divider translate email email email
img
Argentina vil nasjonalisere det Spanskeide oljeselskapet YPF Repsol. Den Spanske regjeringen reagerer kraftig på det de sier er et direkte angrep på Spanske interesser og varsler diplomatiske og økonomiske mottiltak.

Etter at nyheten kom falt Repsols aksjeverdi med åtte prosent da børsen i Madrid åpnet tirsdag morgen. Repsol er den største eieren i YPF og de krever nå kompensasjon for tapet. BBC skriver at ifølge opplysninger nyhetsbyrået AFP sitter inne med vil de kreve minst 10 milliarder dollar i erstatning.

Den Argentinske ambassadøren i Spania er nå kalt inn på teppet, og Spanias utenriksminister Jose Manuel Garcia-Margallo uttaler at vennskapsbåndene mellom de to landene er brutt.

Også den Meksikanske Presidenten Felipe Calderon reagerer på nyheten og sier at ingen med vettet i behold vil etter dette investere i Argentina.

Ved nasjonaliseringen av YPF Repsol følger President Cristina Fernandez de Kirchner i fotsporene til Venezuelas president Hugo Chavez, og ikke overraskende støtter han hennes avgjørelse.

President Kirchner har allerede lagt seg ut med Storbritannia ved på nytt å rasle med sablene over eierskapet til Falklandsøyene 30 år etter krigen over øygruppen i 1982. Militærjuntaen, ledet av General Galtieri, som den gang styrte Argentina, invaderte den forblåste øygruppen i Sør-Atlanteren som er bebodd at Briter og har vært under Britisk overhøyhet siden 1833, men som Argentina hevder tilhører dem som en arv etter det Spanske imperiet.

Statsminister Margaret Thatcher sendte en ekspedisjonsstyrke som etter harde kamper tok tilbake øyene. Det militære katastrofen førte til juntaens fall i Argentina og gjeninnføring av demokratiske valg. Den nye demokratiske regjeringen inngikk en samarbeidsavtale med Storbritannia med løpende forhandlinger om økonomiske interesser i de omstridte havområdene. Cristina Kirchners avdøde ektemann Nestor, som var hennes forgjenger i presidentembedet, sa opp denne avtalen i 2007.

Det er svært sannsynlig at President Kirchner på samme måte som juntaen nå bruker konflikter med andre nasjoner som et politisk redskap for å avlede oppmerksomheten fra Argentinas egne økonomiske problemer.

Mange har brukt Argentina som et eksempel til etterfølgelse for blant annet Hellas og andre Søreuropeiske land i økonomisk krise. Landet gikk i 2001 konkurs og nektet å betale sin enorme utenlandsgjeld. I årene etter opplevde Argentina god økonomisk vekst. Og flere økonomer mener det samme ville være tilfelle for land som Hellas, Portugal og Spania.

Men Argentinas vekst på 2000-tallet falt sammen med en internasjonal økonomisk boom og omfattende eksport av råvarer til det Kinesiske markedet. Og det er nå sterke tegn på at den Argentinske økonomien igjen har vendt sydover.

Handelsoverskuddet krymper. Landet gikk ifjor fra å være en netto oljeeksportør til å måtte importere drivstoff. Valutareservene krymper. Argentina er fortsatt fullstendig stengt ute fra det internasjonale kredittmarkedet. Og landets gamle svøpe, galopperende inflasjon er tilbake. For et par måneder siden kunngjorde magasinet The Economist at de ikke langer ville bruke de offisielle inflasjonstallene fra det Argentinske Statistiske Sentralbyrået, da deres økonomiske data manglet enhver troverdighet. Uoffisielle tall viser at landet nå er oppe i en inflasjon på 23 prosent i året.

Dette er ennå ikke krisetall, men begynner å vekke minner om den fullstendige kollapsen i pengeverdi og hyperinflasjon Argentina opplevde fra midten av 70-tallet. Dengang krevde arbeiderne lønning to ganger om dagen slik at de kunne gå ut og handle i lunchpausen, siden pengene alt ville ha mistet en stor del av sin verdi etter arbeidstid.

Økonomiemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Økonomi