Nyføydalismen: Gale Riddere og Grådige Grever i en Gammel Verdensorden

 Skrevet av Alexander G. Rubio - Publisert 25.07.2011 kl. 22:41 (Oppdatert 26.07.2011 kl. 17:52)

Opinionemail email email email email email email divider translate email email email
img
Massemorderen på Utøya Anders Behring Breivik fantaserte om en ny ridderorden og fryktet en ny verdensorden. Men den nye verdensorden har mye til felles med hans egen nyføydale visjon.

*****

En av de største fjernsynsuksessene det siste året var den Amerikanske kabelkanalen HBOs serie "Game of Thrones", basert på George R.R. Martins middelalderinspirerte romanopus "A Song of Ice and Fire". Den beskriver en verden hvor utallige fraksjoner og personer kives om makten med alle metoder fra giftemål til gift og dolk.

Også Breivik drømte seg tilbake til en fiktiv Middelalder. Men hans fantasiverden er befolket av bolde riddere som står som et bolverk mot sivilisasjonens fiender, både indre og ytre. Hans svermeri gikk så langt som et ønske om at den Norske Kirken ville vende tilbake til "Moderkirken" i Rom hans idealiserte Tempelriddere kjempet for. Som don Quixote i Cervantes roman forleste han seg på ridderromaner, og fabulister på ytre høyre fløy, og red ut i improvisert uniform for å nedkjempe sine fiender.

Mye av ridderromantikken, uniformene, korsfarernostalgien og Frimureriet var i stor grad ren staffasje, pittoreske kulisser i det storslagne skuespill han så sitt liv som. Og under det hele lå et ganske moderne hysteri med dypere røtter i Amerikansk militsbevegelse enn Norske og Europeiske tradisjoner.

Utbredt og åpen eliminasjonistisk retorikk rettet mot "Marxister", "Sosialister" og "Røde", som utmales som svikere, folkefiender og skadedyr som undergraver samfunnet finner man stort sett bare på det Amerikanske ytre høyre, og de som er inspirert av det, i Vesten i dag. Ultra-Liberalismen var da også Breiviks ideologiske utgangspunkt i Fremskrittspartiets ungdomsorganisasjon. Dette er ingen konservatisme Edmund Burke ville kjent seg igjen i, men en reaksjonær anarkisme med pålesset juggel.

*****

Breiviks motiver var til syvende og sist personlige, ikke ideologiske. Man kan, uten å grave altfor dypt, ane de psykologiske sårene som forvrengte hans sinn. I ni tilfeller av ti ser ikke folk "Peter Pan", får en psykisk knekk av det som får dem til å tro de kan fly, og hopper fra taket. De lider av en galskap som gjør at de tror de kan fly, og identifiserer seg med Peter Pan. Men hans galskap gjenspeiler allikevel et samfunn hvor en dyp uro ulmer under overflaten.

Norge og Europa opplever i dag en identitetskrise med sprekker i alle retninger. Båndene til klassisk Europeisk kultur, som fikk banesår i skyttergravene under Første Verdenskrig, er nå nesten fullstendig brutt. Den levende tradisjonen er for lengst gått i graven, og stort sett enhver som forholder seg til den i dag må gjøre det som en tillært og kunstig prosess, på lik linje med en Nordmann som tilegner seg Kinesisk, eller Sumerisk kultur.

Samtidig har man sett en større demografisk omveltning enn noen siden Folkevandringstiden mot slutten av Romerriket. Folk hadde kanskje ikke lenger noen felles og ubestridte kulturidealer, men de visste iallefall hvem de selv og deres naboer var, på et helt grunnleggende nivå. Men dette ble med ett utfordret av store grupper mennesker som ofte hadde en langt klarere følelse av tilhørighet til egne idealer.

Løsrevet fra sin fortid og sitt samfunn hadde folk fremdeles sin velstand og tro på fremtiden for sin egen del og for sine egne. En velklippet plen, to biler i garasjen, en 52 tommers TV og to barn på god vei til en god jobb veier opp for mye tapt kultur og samfølelse. Men over de siste 30 årene har store økonomiske og sosiale bevegelser nesten umerkelig foregått som i dag er i ferd med å undergrave dette siste grunnlaget for folks trygghet.

*****

Breivik drømte om en gjenoppvåkning av Middelalderens idealer, og levde i frykt for en verden i oppløsning. Hans egen følelse av forestående personlig nederlag gjenspeilte en bredere angst i samfunnet og fant sin bekreftelse hos konspiratoriske utgrupper, men også etablerte mediafigurer, som i lang tid har nøret opp under en forestilling om at en verdensomspennende sammensvergelse arbeider i det skjulte for å skape en ny verdensorden.

Denne "New World Order", som ofte bare kortes ned til NWO, er et felles tankegods for en rekke innbyrdes motstridende politiske grupper og bevegelser, særlig i USA, og opptrer også ofte i Breiviks egne skrifter. Det kan være skiftende persongalleri i denne tenkte konspirasjonen. For eksempel inkluderer en del grupper de gamle traverne i slike konspirasjonsteorier, Jødene og Frimurerne. Men en mer eller mindre konstant gjenganger er "Marxistene", "Sosialistene" og de generelt "Røde".

Men Breivik manglet innsikt til å se at den nye verdensordenen som var i ferd med å vinne frem ikke var ny i det hele tatt, men tvert imot svært gammel.

Den økonomiske og sosiale utviklingen i den industrialiserte verden siden 1970-tallet har vært preget av at stadig mindre av overskuddet fra den økende produktiviteten har kommet den jevne arbeider til gode. Gjennom mediamakt, politiske kontakter, automatisering, importering av billig arbeidskraft, eksportering av arbeidsplasser og finansialisering av økonomien har de på toppen på inntektsstigen fjernet trinn nederst for å selv å kunne klatre høyere.

Arbeider- og middel-klassen holdt en tid sin levestandard oppe ved tilgang til rimelig kreditt, ofte basert på stigende boligpriser. Men til slutt er gjeldsbyrden bare for stor, og systemet begynner å vakle, slik det gjorde da folk med såkalte sub-prime lån i USA ikke lenger maktet å betjene dem, og utløste den store finanskrisen i 2008.

Flere år senere er det ingen virkelige tegn til at den økonomiske krisen er ferd med å avløses av ny oppgang. Det vil heller ikke skje med det første, da det ikke er snakk om noen alminnelig syklisk bølgedal, men et grunnleggende strukturelt problem i hvordan samfunnet fungerer og hvordan resurser fordeles.

Den nye, eller snarere gamle, verdensorden vi ser omrisset av er i mangt og meget en oppdatert versjon av det Middelalderske Føydalsamfunnet Breivik lengter tilbake til.

*****

Føydalsamfunnet var i bunn og grunn basert på en veldig enkel rentiervirksomhet. Noen få aristokrater eide all jorda, og alle andre måtte leie sitt utkomme av dem på et eller annet vis. Enten du formelt var bundet til jorda som leilending, eller på et vis var en fri husmann, så var realiteten at du og dine skyldte deres liv til den lokale jordeieren.

Det var først med den industrielle revolusjonen at det i det hele tatt åpnet seg større muligheter for å skape kapital og liv utenom primærnæringene, og arbeidere vant forhandlingsmakt til å bedre sine kår.

Men dette historisk sett korte intermessoet er nå igjen i ferd med å avløses av en samfunnsmodell der stadig mer makt samles på få hender, og de hendene tjener en liten gruppe svært rike mennesker. Selv de som arbeider med de mest abstrakte oppgaver, som dataprogrammerere, må nå betale toll, tiender og leie til de nye aristokratene, som innhegner stadig større gods gjennom gjeldsfordringer, opphavsrett, patenter og privatisert infrastruktur.

Det gjenstår nesten bare at de graver vollgrav omkring sine palasser, drar på seg hermelin og kaller seg hertuger og grever.

Dette var realiteten bak Middelaldersamfunnet og de "edle" ridderne, som mer enn noe annet var en kombinasjon av Hells Angels med hest istedet for motorsykkel og lånehaier, uansett hvor pittoreske slottene og uniformene var.

George R.R. Martin, som har tenkt langt dypere om Middelaldersamfunnet enn Breivik var i stand til, maler en verden som mange av oss kan drømme oss inn i, som kan være vakker og forførende, men som også er en verden hvor politikk, enten til høyre eller venstre, ikke eksisterer, og selve tanken om "fremskritt" er meningsløs.

Dette gjenspeiler vår tid, hvor de fleste politiske konflikter for lenge siden har sluttet å være en strid mellom folkelig baserte ideologiske grupperinger eller genuin uenighet om motstridende samfunnsgruppers interesser, og i stadig høyere grad er maktkamper mellom enkeltpersoner og politiske og økonomiske dynastier med mer eller mindre upolitiske klient- og støtte-grupper.

Anders Behring Breivik kan, om vi er riktig uheldige, fortsatt leve lenge nok til å se sin gjenoppståtte Middelalder. Men, som de fleste av oss, ville han aldri blitt noen ridder, eller greve, annet enn i sitt eget gale sinn.

Opinionemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Opinion


*/ ?>