Varsko om ny mini-istid

 Skrevet av Helen Kirkman og Alexander G. Rubio- Publisert 15.06.2011 kl. 14:55 (Oppdatert 17.06.2011 kl. 15:39)

Vitenskapemail email email email email email email divider translate email email email
img
I løpet av de neste årene kan jorden bli rammet, ikke av global oppvarming, men av en ny mini-istid. Detter mener forskere fra US National Solar Observatory (NSO) og US Air Force Research Laboratory.

De grunner forskningsresultatene med en ekstrem lav solaktivitet. Tre forskjellige studier av solens indikerer at denne uvanlige lave solaktiviteten er begynnelsen på en periode som vil føre til det som tilsvarer det såkalte «Maunder minimum».

Normalt varierer solaktiviteten i 11-års sykluser. Vi skulle normalt sett i dag vært på toppen av en varm periode. Men det ser nå ut til at denne kanskje ikke kommer i det hele tatt.

Store deler av verden opplevde en rekordkald vinter i 2010-2011. I Følge New York Times har den snørike og kalde vinteren med en påfølgende kald vår ført til at det fremdeles sent i mai var rekordstore mengder med snø på bakken i flere delstater.

I Danmark, som regnes for å vøre et snøfattig land, ble Bornholm druknet i snø og pansrede personellkjøretøy satt inn for å hjelpe befolkningen som var totalt isolert fra omverdenen. I Sverige, Norge og store deler av Øst-Europa bet den isende kulden seg fast over en lang tid og krevde flere menneskeliv.

«Maunder minimum» var en periode mellom 1645 og 1715 som ofte har blitt kalt «Den Lille Istiden», hvor det ble observert uvanlig få solflekker, som er en målestokk på solaktivitet. Klimaet, særlig i Nord-Europa, ble betraktelig kaldere, avlinger sviktet, elver som vanligvis er isfrie om vinteren bunnfrøs, og mange omkom av frost og hungersnød.

På den tiden kunne London boerne gå på skøyter på Themsen og hæren til den Svenske kongen Karl X kunne ta seg over isen til Danmark.

Russland har to ganger blitt reddet av slike voldsomme klimaendringer. Den første gangen var da den Svenske kongen Karl XII invaderte på begynnelsen av 1700-tallet. Russerne gjorde som de ofte har gjort og trakk seg tilbake etter å ha brent hus og avlinger fienden kunne livnære seg på. Da de svekkede Svenske styrkene til slutt møtte Tsar Peters styrker ved Poltava endte det med en militær katastrofe som satte en slutt for Sveriges stormaktstid.

Et århundre senere forsøkte en annen og større erobrer å hærta Russland. Den Franske Keiseren Napoleon Bonaparte ledet sin enorme hær inn i Russland i 1812 under det som nå kalles «Dalton minimum». Etter å ha nådd hovedstaden Moskva, som Russerne selv hadde satt fyr på, måtte Franskmennene gjøre helt om og marsjere hjemover gjennom en av moderne histories bitreste vintre. Bare en brøkdel av en av tidenes største militærstyrker kom noen gang tilbake til Frankrike.

Lav solaktivitet har også satt sitt spor i litteraturen. I 1816 var fem venner samlet ved Genevsjøen i Sveits. Disse fem var Percy Shelley, Mary Wollstonecraft Godwin, hennes stesøster Claire Clairmont, poeten Lord Byron som var sammen med sin venn legen John William Polidori.

Det var dette året som senere kom til å bli kalt året uten sommer. På grunn av unormalt lav solaktivitet og flere vulkanutbrudd som stengte ute sollyset så var det mye kaldere på den nordlige halvkule enn normalt. Over hele verden sviktet avlinger. Det lille som vokste opp råtnet på rot i det kalde regnet. Hungersnød herjet Europa. De fire vennene tilbragte mye av tiden foran et flammende peisbål i Villa Diodati og underholdt hverandre med høytlesing av Tyske spøkelseshistorier. Det var da Lord Byron fikk ideen at de skulle skrive hver sin overnaturlige historie.

Mary skapte «Frankenstein», Shelley skrev «A fragment of a Ghost Story» og Byron skrev «Fragment of a Novel». Byron, som først og fremst var poet, fullførte aldri sin historie. Men Polidori lot seg angivelig inspirere av ideen til Byron. I 1819 ga han ut den korte romanen «The Vampyre», med hovedpersonen Lord Ruthven, som var den første vampyren i Engelsk litteratur.


Vitenskapemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Vitenskap


*/ ?>