Kunnskapsløshet i media

 Skrevet av Alexander G. Rubio - Publisert 05.12.2010 kl. 00:32 (Oppdatert 05.12.2010 kl. 01:31)

Opinionemail email email email email email email divider translate email email email
img
De tradisjonelle papiravisene har slitt i lang tid. Opplagstallene har jevnt over sunket gjennom et par tiår, selv før internett var noen faktor. Men krisen har blitt prekær, og åpenbart eksistensiell, med inntoget av nye konkurrenter om lesernes oppmerksomhet fra blogger og rene internettaviser.

Selv papiraviser som har stablet på bena solide nettsider møter realiteten at reklameinntekter fra nettutgavene ikke veier opp tapet av inntekter fra papirutgaven, særlig tatt i betraktning at de lukrative privatannonsene for boliger o.l. i stor grad har forsvunnet til steder som Finn.no.

I det Amerikanske og Britiske markedet har mediagiganten Rupert Murdoch gått til skrittet å stenge en del av sine flaggskipsaviser, slik som London Times, for alle andre en betalende abbonnenter. Norske Verdens Gang signaliserte at også de vurderte å følge etter for å rette på regnskapene. Men det er ytterst tvilsomt om leserne er villige til å betale for generelle nyhetsprodukter lenger. Nisjepublikasjoner og bransjeblad kan ennå lykkes med en slik strategi. Men tallene som har begynt å lekke ut fra Murdochs eksperiment med The Times er i beste fall middelmådige, i verste fall katastrofale. Det vil alltid være for mange gratis alternativer til at leserne vil åpne lommeboken.

 Denne utviklingen har ført til en merkbar panikk og bitterhet blant redaksjoner, eiere og journalister, som ofte rettes mot de angivelig uprofesjonelle bloggene og internettavisene. For det første anklages nettavisene for å være parasitter som ikke produserer eget stoff og dreper de gamle kvalitetsavisene. For det andre er mangler de virkelige redaksjoner med faktasjekkere og kvalitetssikring.

Men argumentene faller, der de ikke bommer eller rett og slett er irrellevante, på egen mangel på kvalitet. Om man kaster sten på andre for mangel på kvalitet og parasitisme, så bør man ha ganske skuddsikkert glass i eget hus.

Den tidligere Norske utdanningsministeren Gudmund Hernes fyrte i juni 2009 av en bredside mot de tradisjonelle avisene i en kronikk i Morgenbladet hvor han la mye av skylden på avisene og journalistene selv:

 

Men kanskje er journalistene årsaken til sin egen misère? Kanskje er det dem, ikke leserne det er noe galt med?

[...] Jeg har lenge drømt om å bli USA-korrespondent. Da kunne jeg makelig lese New York Times (NYT) med en Starbucks Coffee, skrive av en artikkel og sende den hjem under egen signatur. Som når Aftenpostens korrespondent Alf Ole Ask 6. juni skriver en side om amerikansk økonomi under tittelen «Ledigheten øker mindre», klippet fra NYT dagen før.
Det faktum at Norske og Skandinaviske aviser mer eller mindre plagierer utenlandske media ville vært ille nok, om det ikke var for at de i så stor grad feiltolker det de kildene de utnytter, eller begår andre ellementære feil.

Da Aftenposten for en tid tilbake slo opp en stor sak om Chile og illustrerte saken med et bilde som angivelig skulle forestille diktatoren Augusto Pinochet, men som i virkeligheten var et bilde av hans offer, den myrdede presidenten Salvador Allende, så er det en pinlig blemme (sannsynligvis av en kunnskapsløs journalist som ikke engang var født da kuppet skjedde).

Men det er faktisk verre når det ikke dreier seg om tydelige faktafeil, men mer subtile feiltolkninger som gir leserne et sviktende vurderingsgrunnlag.

I dagens utgave av Aftenposten slår avisen opp at "Bushs [skatte-]lettelser forlenges ikke", over en sak som gir inntrykk av at kveldens avstemning i Senatet var et nederlag for det Republikanske partiet.

Realiteten er, for de som følger Amerikansk politikk med mer enn harelabb, at det forslaget som falt var et Demokratisk forslag om å forlenge skattekuttene President Bush hadde innført, og som utløper ved årsskiftet, men ikke for de svært rike. Hadde forslaget vunnet frem kunne Kongressen og President Obama bare latt de skattekuttene utløpe, uten å bli anklaget for å heve skatten for allminnelige borgere og velgere.

Aftenpostens korrespondent i New York, Alf Ole Ask, gir et klart inntrykk av at dette resultatet gavner Demokratene, som nå vil la kuttene gå i graven, all den tid enhver med selv minimal innsikt i saken er klar over at Demokratene nå etter all sannsynlighet blir tvunget til å forlenge hele Bushs skattepakke, inkludert lettelsene for de rikeste, noe som vil utgjøre et betydelig nederlag for Demokratene og President Obama, og som vil ergre grunnfjellet i partiet. Ask har ved sin egen misforståelse feilinformert leserne på et vis som er vanskeligere å sette fingeren på enn en ren faktafeil.

Det viser seg at et grunnleggende problem tradisjonelle media sliter med i internetts tidsalder ikke så mye er at det åpner for kunnskapsløse amatører og borgerjournalister, men at det avslører at fullført journalistutdannelse ikke er noen garanti for tilstrekkelig allmenn- og fag-kunnskap, og at skillet mellom nye og gamle media ikke er så veldig stort, og ikke stort nok til at folk vil betale for det.

Opinionemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Opinion


*/ ?>