I motsettning til store eksportnasjoner som Kina, Japan og Tyskland så har USA et kronisk handelsunderskudd. (la oss ta med Japan enn så lenge)

Og USA's handelsunderskudd er massivt i mangel på sterke nok ord, for juni måned i år var underskuddet på hele 50 milliarder dollar, men for hele 2009 var det på bare 380 milliarder dollar, noe som faktisk var en nesten halvering fra 2008 hvor underskuddet var på nesten 700 milliarder dollar. Litt enkel hoderegning vil vise at tallene for 2010 vil være langt høyere enn 2009 underskuddet.

Ut i fra disse tallene så kan du kanskje se hva kredittkrisen i 2008, tidlig 2009 forsøkte å oppnå, en korreksjon. Ubalansen hadde blitt for stor, det å senke etterspørselen etter varer fra Japan, Tyskland og Kina var markedets måte å si at ubalansen hadde blitt for ekstrem og at en korreksjon var nødvendig.

Det store problemet er bare at sentralbanksjefer og politikere verden rundt har forsøkt å gjøre det de kan for å forhindre en korreksjon. Har det fungert? Nei slettes ikke. De har kastet enorme mengder penger ut av vinduet i såkalte stimuluspakker, og ja selvfølgelig så fungerte det på kort sikt, men nå som effekten av disse stimuluspakkene avtar, hva skjer da. Jo da skjer det man nå nylig har sett, at antall hus som byttet eier i USA falt 27% på en måned, ja en enkel måned.

Japan har nå i 2 tiår forsøkt å spytte penger inn i systemet via forskjellige stimuluspakker og hvor har det brakt dem, nedover... Det har gått nedover i 20år.

Vil det samme skje med USA? Hvem vet, det er noe jeg ikke tør spekulere for mye i akkurat nå, en viktig forskjell mellom USA og Japan sin situasjon er at Japan faktisk har et handelsoverskudd enn så lenge, dog den styrkede Yen'n truer Japans eksport.

Så til noe av sakens kjerne, nemmelig korreksjonen som ingen vil ha. I et market så vil det heletiden begås «feil» om jeg kan kalle det det. Varer, tjenester, akjser etc vil til tider prises for høyt eller for lavt i forhold til etterspørsel og den reelle verdien. Når denne ubalansen mellom egentlig verdi/etterspørsel og gående pris blir for stor vil markedet korrigere seg, det var nettopp det som skjedde i 2008 i boligmarkedet, det hele var en boble som før eller siden var nødt til å sprekke. Og det hele ble forsterket av at eierene av disse husene som nå sank i verdi hadde lån til langt over pipa, for alt hadde jo gått oppover i så lang tid så hvorfor skulle man ikke tro at det ville fortsette. Ingenting varer evig.

Heller ikke lille Norge med sine oljepenger har vært helt skånet, HegnarOnline kan i dag melde at det er satt ny norsk rekord i boliger som må tvangsselges, de siste 2 årene har det vært en økning på hele 24%. Og ikke siden 1990 har flere Osloboere vært i gjeldskrise, så situasjonen som nå er i ferd med å gå ut av kontroll i USA er ikke unik, men enn så lenge er i hvertfall vi nordmenn på relativt tykk is.

Økonomer snakker nå om at man må få ting tilbake til normalen og de refererer til månedene før det hele eksploderte, det var ikke normalen, dette var en bølgetopp og ingen bølgetopper blir uendelig høye, før eller senere kommer en bølgedal.

Hadde verdens sentralbanksjefer og politikere tillatt det ville man kunne fått en kort og brutal korreksjon i markedet, men grunnet at korreksjonen blir sett på som deres verste fiende så vil vi nok heller få en lengre, men noe mykere nedgang. Denne mykere nedgangen som blir påtvunget oss vil trolig vare i flere år. Uansett om man får en rask eller langstrakt nedgang så vil til slutt markedet finne sin balanse igjen, problemet er bare at det vil koste så uhorvelig mye mer om verdens sentralbanksjefer fortsetter med sine stimuluser, og som i Japans tilfelle så er det ingen garanti for at det noen gang kommer til å fungere.

For å oppsummere det hele kort så blåste man opp en boligboble som så sprakk og løsningen man forsøker er å blåse opp en ny boble, en gjeldsboble, hvor ikke bare privatpersoner, men faktisk staten setter seg i gjeld til langt over pipa. Løser det problemet, neppe...