Den 31. August erklærte president Obama en slutt på den Amerikanske deltagelsen i stridighetene i Irak i en tale til nasjonen fra det Ovale Kontor i Det Hvite Hus. Men Amerikanske tropper kjemper fortsatt i landet. Og det er usikkert hvor lenge de vil vedbli å gjøre det.

Krigen, som ifølge Nobelprisvinner Joseph E. Stiglitz vil ha kostet oppimot 3 trillioner dollar når regnskapet til slutt gjøres opp, er fortsatt en pågående affære for regjeringen og folket i Irak. Og på søndag ble Amerikanske styrker nødt til å tre støttende til da opprørsstyrker gikk til angrep på hovedkvarteret for den Irakiske hærens 11. divisjon.

To av angriperne greide sågar å trenge seg inn i selve bygningen før de gikk tom for ammunisjon og detonerte selvmordsbomber de var utstyrt med, ifølge Associated Press.

På tross av den formelle tilbaketrekningen har USA fortsatt 50,000 tropper stående i landet på tungt befestede baser, i tillegg til ca. 4,500 spesialstyrker og et ukjent antall såkalte "private contractors".

Selv om også de siste brigadene etter planen skal trekkes ut neste år er det fortsatt usikkert i hvor stor grad USA vil være militært til stede i landet på lang sikt. Og den 30. august trykket New York Times en kronikk av Paul Wolfowitz, en av arkitektene bak krigen under Bush-administrasjonen, hvor han tok til orde for at man burde bruke den Amerikanske tilstedeværelsen i Sør-Korea som modell, der det fortsatt står flere titusener tropper selv i dag, nesten 60 år etter Koreakrigens slutt.