Massemordersken fra Trøndelag

 Skrevet av Helen Kirkman - Publisert 16.08.2010 kl. 00:39 (Oppdatert 06.12.2010 kl. 20:07)

Kulturemail email email email email email email divider translate email email email
img
Brynhild Paulsdatter Størset hadde nok ikke i tankene, da hun som 21-åring forlot Innbygda i Selbu i Trøndelag med kurs for Amerika, at hun ville gå inn i historien som en at tidenes verste massemordersker. Det hun drømte om var nok å skaffe seg en bedre fremtid enn den hun kunne få som fattigjente fra en karrig husmannsplass i Norge.

De fattige oppvekstårene hadde tydeligvis satt sitt preg på Brynhild og da hun kom til Chicago hadde hun et mål for øye, å komme seg opp i verden og bli rik, og det skulle vise seg at hun ikke gikk av veien for noe for å oppnå dette.

Hun innså tydeligvis at den letteste måten å nå målet hun hadde satt seg var å gifte seg til penger og det gikk ikke lenge før hun giftet seg med en annen Norsk utvandrer, Mads Sørensen. Brynhild ble nå Belle Sorensen. Mads hadde fast jobb i et varehus som butikkdetektiv og hadde skaffet seg et fint hus i forstaden Austin. Spørsmålet er om det var Mads eller huset hun hadde falt for. Endelig kunne husmannsjenta dresse seg opp i elegante klær og arrangere flotte selskaper for andre Skandinaver som var bosatt i området.

Paret åpnet et konditori, med det skulle snart vise seg snart at det ikke ble den suksessen de hadde forespeilt seg. Innen det var gått ett år brant det ned og forsikringspengene ble innkassert.

Det så ikke ut til å bli noen familieforøkelse i familien så etter noen år tok de til seg lille morløse Jenny. Det var trolig Mads som sto bak at jenta ble tatt inn i huset da det senere skulle vise seg at Belle var totalt blottet for moderlige følelser. Etter ni års ekteskap dukket det opp flere barn i familien. Disse var trolig adoptert og et par av disse døde i raskt rekkefølge.

Selv om Mads hadde bra lønn og et fint hus var dette tydeligvis ikke nok til å tilfredsstille Belles grådighet. En dag døde Mads plutselig og dødsattesten, som var skrevet ut av en venn av familien, lød på forstørret hjerte.

Mads hadde hadde hatt livsforsikring i et selskap, men hadde byttet til et annet. De to forsikringene overlappet hverandre med en dag – den dagen han døde. Belle kunne nå innkassere 8,500 dollar som var et enormt beløp i 1900.

Hun forlot nå Chicago og kjøpte en stor gård i La Porte i Indiana. Det gikk ikke lenge før hun giftet seg med en annen Norsk utvandrer som het Peter Gunness og Belle fikk nå det navnet som er gått inn i historien.

Peter var nylig blitt enkemann og bragte med seg to døtre inn i ekteskapet. Swanhild var fem år og
Jennie var som var baby. Lille Jennie døde en uke etter at faren giftet seg med Belle. Åtte måneder senere ble Peter funnet på kjøkkengulvet med kløyvd skalle. Ifølge den «sørgende enken» var det en tung kjøttkvern som hadde vippet ned fra en hylle og tatt livet av ham. Det er unødvendig å nevne at han, i likhet med Mads, hadde en stor livsforsikring.

Spørsmålet ble nå hvem som hadde rett til disse pengene. Var det Belle eller var det lille Swanhild? Peters familie, som var svært skeptiske til Belles historie om hva som hadde gått for seg i kjøkkenet den dagen hun ble enke for andre gang, fryktet for Swanhilds liv og kidnappet jenta og holt henne skjult. Dette reddet høyst sannsynlig livet hennes.

Men Belle var ikke tapt bak en vogn, spesielt når det dreide seg om penger. Hun puttet ganske enkelt en pute under kjolen og seks måneder etter sin død ble Peter «far» til en liten gutt og dermed var det den nyfødte Philip som var arveberettiget og moren fikk råderett over pengene.

Den velholdne enken med stor gård og penger på bok var et svært godt parti og den ene frieren etter den andre dukket opp i raskt rekkefølge. Men de forsvant også like fort og grunnen var ikke at de fikk kalde føtter.

Frierne kom ikke fra La Porte for da hadde det fort blitt oppdaget at de som besøkte gården til den rike enkefruen forsvant fra jordens overflate. For å kapre velbeslåtte menn benyttet hun seg av kontaktannonser i Skandinaviske aviser i andre deler av landet.

Hun oppfordret så de hun fikk på kroken om å komme til La Porte og å ta med seg alle pengene de eide så skulle de få andel i den lukrative gården hennes. Hun ba den også om ikke å nevne henne eller hvor de dro til familie og venner.

Den ene etter den andre dukket opp og det tok ikke lang tid før de ble servert litt for sterkt «krydret» mat eller endte opp med knust skalle. Likene gravde hun ned rundt om på eiendommen.

Den ene av frierne, Andrew Hegelien, fortalte imidlertid sin bror om den rike enken han skulle besøke i La Porte. Da broren ikke hørte noe fra hem ble han misstenksom og kontaktet Belle, men hun sa at han hadde sviktet henne og dratt.

Hun følte nå muligens at det begynte å brenne under føttene hennes og en dag i 1908 skal hun angivelig ha tatt ut pengene hun hadde i banken og samtidig gått til innkjøp av flere kanner bensin. Samme natt brant hovedbygningen på gården ned til grunnen.

I brannruinene fant politiet tre barnelik og de forkullede restene av en hodeløs kvinne. Restene viste at den døde kvinnen hadde vært ganske kort og spinkel. Belle hadde vært relativt høy og kraftig. Legen som undersøkte liket konstaterte at dødsårsaken var strykninforgiftning. En tid etter ble det funnet en tannbro i ruinene, og Belles tannlege mente at det var en bro han hadde laget til henne.

Flere naboer som så restene av den hodeløse kvinnen som var omkommet i brannen mente at det slett ikke var Belle, og flere vitner hevdet at de hadde sett en fremmed kvinne komme til gården noen dager tidligere.

Ray Lamphere, som hadde arbeidet som gårdsgutt hos Belle og som hun tidligere hadde forsøkt å få erklært utilregnelig, ble arrestert og dømt for brannen. Han døde i fengslet et år senere, men han rakk å fortelle om Belles aktiviteter og om hvordan hun hadde tatt livet av sine elskere. Han hevdet også et det slett ikke var hennes lik de hadde funnet i ruinene og at det var hun som hadde tent på huset for så å forsvinne fra La Porte.

Da politiet begynte å grave omkring på gården fant de flere enn førti lik.

Det er den dag i dag ikke klart hvor mange liv Belle Gunness hadde på samvittigheten, eller om det virkelig var hennes forkullede kropp de fant i brannruinene.


Kulturemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Kultur


*/ ?>