RSS
Det lød et rungende NEI over Sagaøya
Skrevet av Helen Kirkman - Publisert 07.03.2010 kl. 15:19 (Oppdatert 07.03.2010 kl. 15:19)
Ved lørdagens folkeavstemning over den omstridte Icesave-avtalen sa Islendingene ikke uventet høyt og tydelig NEI.
Det er nok få folkeavstemninger som har vært så enstemmige da de foreløpige tallene viser at over 90 prosent sa nei til avtalen så en fintelling vil nok ikke gjøre store forskjellen på resultatet. Det bastante nei-resultatet kom ikke som noen overraskelse da det har vært ukentlige demonstrasjoner mot avtalen.
Statsminister Johanna Sigurdardottir, som holdt seg borte fra stemmeurnene og betegnet avstemmingen som meningsløs, gjør det klart at hun vil fortsette til tross for det massive nei-flertallet. Hun beskylder Storbritannia og Nederland for å holde Island som «gissel» ved å stille seg i veien for utbetaling av kriselånet fra Det Internationale Valutafondet.
Alltinget godtok avtalen i desember men den møtte sterk motstand hos befolkningen. I januar nedla President Olafur Grimson veto mot avtalen og bestemte at det skulle holdes folkeavstemning så Islendingene skulle få anledning til å si hva de mente om avtalen som var inngått.
Icesave-avtalen går ut på at landet skal betale omkring 30 milliarder norske kroner til Storbritannia og Nederland for tap som disse landene dekket til omkring 340,000 kunder som mistet sparepengene sine da nettbanken gikk overende under den Islandske bankkrisen i oktober 2008 skriver Dagbladet. Icesave var en filial av Landsbanki som ble overtatt av staten.
Det har den siste tiden pågått forhandlinger mellom Island og Storbritannia og Nederland om vilkårene ved tilbakebetaling men fredag brøt forhandlingene sammen skriver The Telegraph. Landets finansminister Steingrimur Sigfusson sier at et nei-flertall ikke betyr at landet ikke vil betale og han tror at en avtale vil være på plass i løpet av de neste ukene.
Island , som etter at landets økonomi kollapset, har søkt om medlemskap i EU men hvis det ikke oppnås enighet om betaling til Storbritannia og Nederland vil ikke dette virke positivt når søknaden skal vurderes.
Det er nok få folkeavstemninger som har vært så enstemmige da de foreløpige tallene viser at over 90 prosent sa nei til avtalen så en fintelling vil nok ikke gjøre store forskjellen på resultatet. Det bastante nei-resultatet kom ikke som noen overraskelse da det har vært ukentlige demonstrasjoner mot avtalen.
Statsminister Johanna Sigurdardottir, som holdt seg borte fra stemmeurnene og betegnet avstemmingen som meningsløs, gjør det klart at hun vil fortsette til tross for det massive nei-flertallet. Hun beskylder Storbritannia og Nederland for å holde Island som «gissel» ved å stille seg i veien for utbetaling av kriselånet fra Det Internationale Valutafondet.
Alltinget godtok avtalen i desember men den møtte sterk motstand hos befolkningen. I januar nedla President Olafur Grimson veto mot avtalen og bestemte at det skulle holdes folkeavstemning så Islendingene skulle få anledning til å si hva de mente om avtalen som var inngått.
Icesave-avtalen går ut på at landet skal betale omkring 30 milliarder norske kroner til Storbritannia og Nederland for tap som disse landene dekket til omkring 340,000 kunder som mistet sparepengene sine da nettbanken gikk overende under den Islandske bankkrisen i oktober 2008 skriver Dagbladet. Icesave var en filial av Landsbanki som ble overtatt av staten.
Det har den siste tiden pågått forhandlinger mellom Island og Storbritannia og Nederland om vilkårene ved tilbakebetaling men fredag brøt forhandlingene sammen skriver The Telegraph. Landets finansminister Steingrimur Sigfusson sier at et nei-flertall ikke betyr at landet ikke vil betale og han tror at en avtale vil være på plass i løpet av de neste ukene.
Island , som etter at landets økonomi kollapset, har søkt om medlemskap i EU men hvis det ikke oppnås enighet om betaling til Storbritannia og Nederland vil ikke dette virke positivt når søknaden skal vurderes.