Flere grupper av forskere har uavhengig av hverandre vært i stand til å endre et gen i laboratoriedyr som førte til at hukommelsen deres ble tre ganger bedre.

I den klassiske tegnefilmen «NIMHs Hemmelighet» rømte mus og rotter fra et laboratorie hvor deres intelligens var blitt øket. Det hender at virkeligheten etterligner kunsten, men nokså sjelden når det gjelder supersmarte mus.

En forskergruppe fra Medical College of Georgia, ledet av Joe Z. Tsien, injiserte rotten Hobbie-J med genetisk materiale tidlig i fosterstadiet som forårsaket overaktivering av genet NR2B, som er ansvarlig for hvordan hjerneceller kommuniserer seg imellom. Denne endringen førte til at Hobbie-Js hjerneceller var i stand til å kommunisere ørlite grann lenger enn cellene i normale rotter.

Et par år tidligere hadde Tsien og hans kollegaer greid å frembringe en liknende økning i hjerneaktiviteten til en mus de kalte Doogie, oppkalt etter den unge legen i TV-serien «Doogie Howser, M.D.» Begge to var etter behandlingen i stand til å løse kompliserte oppgaver og orientere seg i labyrinter, som brukes til å måle intelligensen til forsøksdyrene, langt bedre enn tidligere. De var i stand til å huske ting og hendelser tre ganger lenger enn dyrene i kontrollgruppen.

Målet med eksperimentene er å finne behandlinger som også ville fungere på mennesker og muligens kan brukes mot lidelser som demens og alzheimers. Nevrolog Guosong Liu, som arbeidet på Doogie-prosjektett uttalte til vitenskapsmagasinet PloS ONE den 19. oktober, «Dette representerer et spennende gjennombrudd, fordi det åpner for muligheten til at vi teoretisk sett også kan øke hukommelsen hos mennesker, hvilket er det vi jobber på ved mitt laboratorium nå.»

Liu, som ikke arbeidet på eksperimentene med Hoobie-J, legger til at det er to store utfordringer som ligger fremfor dem. For det første er det ikke etisk godtakbart å genetisk modifisere menneskelige embryoer. Så legene må finne en måte å aktivisere NR2B ved bruk av legemidler i stedet.

For det andre er det mulig slik superhukommelse hos mennesker ville være en byrde, kanskje tilogmed et mareritt. «Det er en grunn til at vi glemmer,» sa han. «Det har en funksjon at vi kan legge dårlige minner bak oss, slik at vi ikke blir hjemsøkt av dem.» Han mener derfor at en eventuell behandling kun bør brukes på mennesker som lider av betydelig nedsatte åndsevnen, slik som alzheimer-pasienter. 

Selv om denne og andre genterapier i utgangspunktet kun er ment brukt i behandlingsøyemed, så virker det, om man dømmer utifra teknologiske gjennombrudd tidligere, uunngåelig at snarere heller enn senere vil bli tatt ibruk for å bedre ytelsen til vanlige mennesker. Vi står sannsynligvis ovenfor et vendepunkt i menneskehetens historie.

I de neste par tiårene vil genterapier slik som den som ble brukt på Doogie og Hobbie-J, og en rekke andre bli tilgjengelige og teoretisk kunne føre til store endringer på hva vi i dag definerer som det å være et menneske. Helt siden den siste istiden, for omtrent 30,000 år siden, da moderne mennesker delte verden med våre slektninger neandertalerne så har vi aldri behøvd å tenke dypt over hva det betyr å være et menneske.

Mange har spekulert på, og fryktet, at fremtidens problem ville være at mennesket var havnet i en evolusjonær blindgate. Siden moderne mennesker lever et så beskyttet liv mente noen at det førte til en situasjon hvor de mindre begavede fikk vel så mye avkom som intelligente medmennesker. Mike Judges satiriske film «Idiocracy» feks. så for seg en fremtid hvor sivilisasjonen hadde gått helt i frø.

Som så ofte dukker et problem og løsningen på det problemet opp på omtrent samme tid. Og som alltid fører løsningen med seg nye problemer. Hvor mange og hvor store genetiske forandringer skal det til før en gruppe mennesker biologisk, og ikke minst sosiologisk, må regnes som en ny og adskilt menneskeart? Hvordan vil vi takle en mulig fremtid der det igjen er flere grener på slektstreet Homo? Kanhende står vi i dag ovenfor overgangen fra Homo Sapiens til Homo Autocreator, det selvskapte mennesket.