Murdoch vil blokkere Google

 Skrevet av Alexander G. Rubio - Publisert 09.11.2009 kl. 20:30

Teknologiemail email email email email email email divider translate email email email
img
Mediamogulen Rupert Murdoch har signalisert at hans aviser og nyhetssider på nettet snart vil begynne å blokkere Googles søkemotor.

Murdoch er en av de mektigste menn i verden i dag. Hans mediaimperium News International, som omfatter aviser som The Times og The Sun i Storbritannia, The New York Post og The Wall Street Journal i USA, Sky kanalene, Fox film og TV og ikke minst nyhetskanalen Fox News, har gitt ham en nesten enestående politisk innflytelse på begge sider av Atlanteren.

Han har også hatt en enestående teft for forretninger. NewsCorp går som regel med store overskudd. Men på Internett og i nye media har Murdoch møtt mer problemer enn han pleier.

Hans store investering som skulle gi fotfeste på nettet, kjøpet av MySpace i 2005 for $580 millioner har vist seg å være et gigantisk tapsprosjekt. Den 4. november ble det klart at MySpace ikke vil være i stand til å levere minstekravet på lesertall til å oppfylle reklamekontrakten på $900 millioner med Google.

Man kan jo spekulere om dette bidrar til en viss friksjon med søkegiganten. Men dette er en konflikt som har boblet over lang tid. Det grunnleggende problemet for Murdoch er at annonseinntektene for media, og da særlig avisene, er i fritt fall. Og det kan ikke bare lastes den økonomiske krisen. Internettmarkeder som Craigslist i USA og Finn.no og QXL i Norge har nesten helt utslettet de tidligere så lukrative kjøp og salgs-annonsene i avisene.

De fleste aviser har i dag stablet på bena internettutgaver ved siden av papirutgavene. Men annonseinntekter på nett er ennå ikke i nærheten av det avisene kunne kreve tidligere. Selv store ærverdige aviser i USA som The San Francisco Chronicle, The Boston Globe, Los Angles Times, Chicago Tribune har enten gått konkurs, eller står på randen. Selv dronningen av internasjonale aviser The New York Times sliter tungt for tiden.

Det er ikke bare Murdoch som ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Fra styrerom og ned til journalister på gulvet kan det spores en angst for utviklingen og en viss bitterhet mot Internett og nye media. Dette gir seg ofte utslag i anklager om at internettaktører, enten det er bloggere og rene nettaviser eller søk og aggregator-tjenester som Google er gratispassasjerer på tradisjonelle medias kreative og journalistiske arbeid.

Murdoch har i særdeleshet blinket ut Google som sin store fiende. Han har tidligere kalt selskapet både snyltere og parasitter. Han mener innholdprodusentene burde få betalt for å oppføres i Googles søkeindeks og nyhetsaggregatoren Google News. Google på sin side har med en viss berettigelse svart att de kun leverer flere lesere til avisene. De har også påpekt at det allerede i dag er svært enkelt å spesifisere at en side ikke skal være tilgjengelig gjennom Google.

Det kan nå synes som om Murdoch vurderer å gjøre nettopp det. I et intervju med Sky News Australia sier han at NewsCorp vurderer å blokkere Googles såkalte «spider», programmet som legger til internettsider i Googles oversikt, samtidig som de vil gjennomføre sin plan om å stenge gratisutgavene av sine nyhetssider og gå over til en betaltjeneste.

Det har vært reist tvil fra mange hold om hvor vellykket en slik overgang ville være. Tidligere forsøk på å ta betalt for vanlige aviser på nett har ikke falt heldig ut. The New York Times prøvde å gjøre deler av sin side til abonementstjeneste for noen år tilbake, men ble nødt til å åpne for gratis lesere igjen, da lesertallene stupte.

Den nye virkeligheten media som vil ta seg betalt står ovenfor er at det nå er en overflod av gratis informasjon, underholdning og nyheter for folk å velge fra. Nesten enhver som stenger dørene for gratis lesere opplever at de leserene nekter å betale og bare går andre steder. Nesten de to eneste eksemplene på aviser som har greid å få folk til å betale for sitt innhold er Finiancial Times og Murdochs egen Wall Street Journal. Men disse to finansavisene blir sett på som en utgift til inntekts erverv av en svært kjøpesterk gruppe. Og det er uansett ofte bedrifter som betaler abonnement.

Alminnelige generelle nyhetsmedia kan ikke skilte med slik økonomisk viktig informasjon som disse to. Og det kan synes tvilsomt om Murdoch, selv i samarbeide med andre media og avisgrupper, vil være istand til å stenge nok porter til at leserene ikke har noe annet valg enn å punge ut for adgang.

Om planen om betaltjeneste virker tvilsom, så synes ideen om å blokkere Google å være på grensen til det suicidale. Googles stilling på nettet i dag er så dominerende at sider som ikke er oppført i deres oversikt nesten like godt kunne sies å ikke eksistere. Om Murdoch gjorde alvor av sin trussel er sannsynligheten høy for at det ville være et av tidenes største økonomiske selvskudd.

NewsCorp har også gitt dulgte truseler om søksmål. Problemet er at Google på sine sider kun gjengir overskriften til artikkeler og første avsnitt. Dette har tradisjonelt vært oppfatte som å falle inn under såkalt «fair use» og retten til å sitere. I intervjuet drar Murdoch på mulighetene om slike søksmål i dag. Men han sier at det jobbes for lovendringer som vil stenge for slik sitatrett.

En stor hindring for at Murdochs planer skal lykkes er at ikke alle nyhetstjenester er kommersielle foretak. Selv om han skulle lykkes i å få med seg mange andre aviser, så ville brukerne fremdeles kunne få sine nyheter fra feks. BBC. Det er ingen tilfeldighet at Murdoch og NewsCorp har drevet en innbitt kampanje for å svekke den offentlige kringkasteren, særlig på internettsiden.

Man kan kanskje beskylde Murdoch for å være i utakt med tiden og at han mangler forståelse for det nye medialandskapet. Men man skal ikke undervurdere hans strategiske sans. Hans Britiske aviser, som hadde støttet Labourregjeringen siden Tony Blair tok over som partileder, har nå stilt seg bak David Cameron og Det Konservative Partiet, som etter alle solemerker vil overta makten etter valget til våren.

De konservative har uansett i lang tid hatt et horn i siden til BBC. Og de har nedsatt en komite som skal vurdere hva som skal være partiets politikk vedrørende den offentlige kringkasteren om de kommer til makten. To av medlemmene av komiteen er ansatt i NewsCorp, og en av dem er Murdochs egen datter.

Selv om han skulle greie å svekke BBC som konkurrent så må det sies å være tvilsomt om hans radikale planer vil kunne lykkes. Hacker-kulturen og evangelistene for åpen kildekode pleide å marsjere under mottoet, «Informasjon vil være fri!» Denne holdningen har, til både Murdochs, musikkstudioenes og film og TV selskapenes ergrelse festet seg hos det brede lag av internettbrukere. Det er mye som kan tyde på at det nå er for sent å snu klokken tilbake.

Teknologiemail email email email email email email divider translate email email email

Siste 5 saker innen Teknologi


*/ ?>