USA snakker om å vinne "Hearts and Minds" i landene de går til krig i, men i dag legger NATO seg flate etter å ha drept minst 40 sivile i et angrep mot to tankbiler som var kapret av Taliban. Lokalbefolkningen hadde møtt opp for å få gratis diesel, istedet ble de drept av NATOs bomber.

Visstnok ble 40-50 Talibanere drept, men kan det unnskylde at like mange sivile mistet livet samtidig? FN og EU fordømmer angrepet og krever en etterforskning av hendelsen.

Dett er ikke første gangen sivile liv går tapt i angrep fra NATO-styrkene, og de har gang på gang bedyret at det ikke skal gjenta seg.

I september 2008 ble 90 sivile drept i et angrep mot en landsbyy i Azizabad i Herat-provinsen. Den Amerikanske hæren nektet for at et stort antall sivile ble drept i angrepet helt til det dukket opp filmopptak gjort med mobiltelefon som viste et stort antall døde liggende på rad og rekke utenfor landsbyens moske. Mange var kvinner og barn.

I oktober 2008 ble 17 sivile drept ved et angrep i Helmand-provinsen. 13 av de drepte var barn.

I mai 2009 ble minst 100 sivile drept i landsbyen Farah vest i landet. De drepte var kvinner, barn og eldre menn som hadde søkt tilflukt i fra krigshandlingene i et hus som ble bombet. Innbyggerne hevdet at det ble bombet med overlegg.

Hundrevis av rasende mennesker demonstrerte i gatene og ropte "Død over Amerikanerne, død over inntrengerne."

President Karzai krevde etter dette en stopp i luftangrepene, men Nato har hittil vendt det døve øret til.

Blant befolkningen er tapet av sivile liv et hett tema, og "Hearts and Minds" taktikken til Amerikanerne har forståelig nok ikke blitt noen suksess.

Ved den Amerikanske ambassaden i Kabul har 10 av sikkerhetsvaktene nå blitt sparket for utagerende fester og fyll. Dette er noe som stiller Amerikanerne i et svært dårlig lys i et muslimsk land hvor alkohol er bannlyst. Vi husker også bildene fra fengslet Abu Ghraib i Irak.

Problemet Nato står ovenfor går også lenger tilbake i tid. Talibanbevegelsen er et resultat av USA og Vestens politikk under Den Kalde Krigen. Motstandsbevegelsen mot den Sovjetiske invasjonen i 1979 var i utgangspunktet en ren nasjonalistisk frigjøringskamp. Men Amerikas etterretningsvesen så at man hadde en mulighet til å påføre Sovjetunionen et alvorlig tap, i likhet med det Amerika selv hadde lidd et 10-år tidligere i Vietnam.

Etter filosofien om at min fiendes fiende er min venn begynte CIA å skipe forsyninger, våpen, og ikke minst rekrutter til kampene i samarbeid med Saudi-Arabia. Disse frivillige styrkene var stort sett fundamentalistiske muslimer. Blant dem var den senere så beryktede Osama bin-Laden.

PÅ kort sikt gav dette det ønskede resultatet. En stadig strøm av utenlandske Mujahedeens og Amerikanske Sting-raketter som kunne skyte ned Sovjetiske fly og helikoptre tvang Russerne til å trekke seg ut i 1989.

Problemet var at denne politikken på lang sikt hadde uforutsette konsekvenser, såkalt "blowback". Det viste seg at Sovjetunionenes fiende også var USAs fiende.

Fra perspektivet til de muslimske fundamentalistene var Vesten, like mye som det gamle Sovjetunionen, en makt som representerte Vestlig dekadanse og en trussel mot den muslimske verden.

Det er hittil i år blitt drep 172 Amerikanere. I 2008 var det 155. Storbritannia har mistet 54 soldater i år. I fjor var tapet 47. Disse tallene viser at krigen ikke går rette vegen for NATO-styrkene.