Vinneren av årets Fritt Ord pris Nina Karin Monsen går til rettsak mot Den Norske Stat. Hun hevder at den nye ekteskapsloven, som åpner for homofilt ekteskap, gjør alle kristne ekteskap ugyldige.

Hun uttaler at Staten pleier ellers å ha folkeavstemninger over radikale samfunnsendringer.

Siden Norge vant selvstendighet har det vært fire folkeavstemminger her i landet. De to første var i 1905 da det ble foretatt en avstemming om å oppløse unionen med Sverige og om Norge skulle bli republikk eller monarki.

De to andre, i 1972 og 1992 dreide seg om Norge skulle bli medlemm av EU. Alle de fire avstemmingene, som forøvrig var rådgivende og ikke bindende på Stortinget, da den Norske forfatningen ikke har rom for bindende avstemminger, dreide seg om grunnleggende endringer i det Norske nasjonens styresett.

Når Nina Karin Monsen likestiller en lovendring som ikke innskrenker, men utvider ekteskapsloven med spørsmål som om Norge skulle være et selvstendig Rike i det hele tatt så er det så hinsides all fornuft at man må ha mange vekttall fra Universitetet for ikke å se det absurcde i det hele.

Når hun i tillegg påstår at en kjønnsnøytral ekteskapslov ugyldiggjør tradisjonelle kristne ekteskap så går det også svært mye lenger enn man gjør der denne samme debatten er mest betent, blant politikere på den ytre høyre siden i det Republikanske Partiet i USA. Selv der nøyer man seg som regel med dulgte hentydninger til at homofilt ekteskap ville "undergrave" det tradisjonelle ekteskapet.

Det er Nordisk Tribuns grunnholdning at det er viktig å bevare tradisjonell kultur og tradisjoner. Det er på kange vis en konservativ holdning. Men det er en konservatisme som har sine røtter tilbake til den Britiske statsmannen og filosofen Edmund Burke, som regnes som grunnleggeren av moderne konservatisme. Hans oppskrift på et velfungerende samfunn var, "Å forandre for å bevare." Det vil si at man forandrer De ytre formene etter som tiden krever for å bevare de verdiene man mener det er viktig å ta med vidre i samfunnsutviklingen.

Og hvilken verdi er egentlig man søker å bevare i denne sammenheng? Det må da være at stabile familier i lovbeskyttede former utgjør grunnvollen i et sosialt stabilt samfunn. Man kan spørre seg hvordan den verdien tjenes ved å nekte en gruppe som tradisjonelt har blitt beskyldt for å være hedonistiske og troløse i sine forhold å bygge sine egne liv på de samme idealene som det tradisjonelle ekteskapet?

Det Nina Karin Monsen her står for kan ikke engang forsvares ut ifra et konservativt ståsted. Det er reaksjonær bakstreberskhet av svarteste merke.