Saturday 22 November 2008
Nordisk Tribun - Home
Hoved Meny
Services
Advertisement
Lenker
Logg Inn
Seneste Artikler
Seneste Blogger
Advertisement
Kultur
Kultur: Vi ønsker å involvere aktørene i skolesamfunnet vårt, ikke dirigere dem
print
Tuesday, 08 July 2008 Skrevet av Gvammen stasjon
Ulf Skauli, Gvammen stasjon blogger om IKT i læring, på http://skauli.wordpress.com og her på Nordic Tribune.

 

Kamlandosen skole gjør tingene på en måte andre kunne trenge å få vite mer om.

Siden denne skolen ikke står fram med svulstige proklamasjoner om bemerkelsesverdige tiltak på IKTfronten, men ser på det de selv gjør som nokså selvfølgelig og nokså selvsagt, så tenkte jeg å fortelle litt om det her.

Jeg tar det litt punktvis; her teller ikke hverken det litterære eller det markedsføringsmessige, men faktiske fakta om hva som faktisk er blitt gjort, og ikke bare er tenkt gjort…

I første omgang vil jeg fortellle litt om «hvordan de har innrettet seg»….

De har ikke brukt penger på nettverk, servere og dyre kontorpakker. Derimot har de over noe tid nå handlet brukte maskiner, både stasjonære, bærbare og noen tablets. En elevgruppe, sammensatt av to tredjedeler ivrige og erfarne iktbrukere og en tredjedel noviser som vil, samt to lærere – en mann og en kvinne, håndterer i samarbeid med rektor de innkjøpsbehov som måtte dukke opp, og kjøper inn når gode muligheter byr seg. De kjøper inn i sine egne nettverk, blant kamerater og bekjente, igjennom avisenes bruktmarked og selvsagt, og mest; via internett. Etterhvert har også det lokale næringslivet og mange foreldre sponset ved å gi skolen maskiner.

Så Kamlandosen skole mangler ike maskiner! De har faktisk så mange at elever og lærere også kan lære seg å « skru data» - plukke ut og sette inn komponenter, - lære seg sannheten om maskinens indre, avmystifisere og forstå! Et rom på formingsavdelingen, ved siden av sløydsalen, er avsatt til dette. Ute i korridoren henger faktisk også bilder, montasjer laget av kort, motherboards og brikker! Flotte og lærerike illustrasjoner…!

Kamlandosen skole har ikke kjøpt en eneste programvare. Rektor ler litt når vi snakker om dette og viser meg en perm med bunkevis av lister over freeware programvare som elever (og lærere) tipser om! En gedigen ressurssamling! Rektor fortelle at de knytter dette til norsk og språkfag; de som tipser må samtidig prøve ut programvaren og skrive en rapport om bruksmåte og vurdere brukervennligheten, til det programmet de tipser om. Listene publiseres på skolens hjemmeside, slik at alle elever, lærere og foresatte kan teste ut og bli kjent med de enkelte programmene. Slik får de en felles programkompetanse og en felles kultur for å ta i bruk, forsøke seg på ny programvare, en kultur for felles «å møte det nye»…..

Akkurat nå var rektor entusiastiskpå grunn av IBM Lotus Symphony. Denne frivaren bryter den siste hindringen skolens måte å møte data på, har hatt! Nå kan også et helt fullverdig kontorprogram legges lisensløst på maskinene! Selv ikke kontordamene vil bruke MSOffice til høsten, forteller rektor.

For Kamlandosen skole er data, IKT, verktøy. Den enkelte komponent er som en skrutrekker, sag eller hammer, eller telefon, kamera og minatyrkino. Maskiner dedikeres til presis bruk. Dette var konsekvent gjennomført, og alle maskiner hadde en label hvor det sto hva dette verktøyet i utgangspunktet var tenkt brukt til!

Noen maskiner var internettmaskiner, - disse var delt i to hovedgrupper: Internetproduksjon og Internetbruk. Produksjonsmaskinene, som ofte var stasjonære maskiner knyttet til scanner, kortleser og nødvendige kabler,hadde NVU og ftp-program (ACE) som basis. Her skulle websider, aktive komplekse dokument lages og publiseres.Bruksmaskinene var maskiner som skulle brukes for å benytte seg av, høste fra, Internettet. Dette var i hovedsak bærbare maskiner, trådløse, - som brukeren kunne ta med seg dit de trengtes.

Noe jeg virkelig ble imponert over var at begge disse to internettmaskinentypene hadde messengersystemene innlagt! Både MSN, Yahoo og Skype lå på disse maskinene. Tanken, begrunnelsen var selvfølgelig at enten en brukte dem til produksjon eller lesing (surfing) så var samtalen med andre, formidlingen, viktig.

De bærbare internettbrukmaskinene var utplassert på skolens bibliotek og kunne hentes i hyllene der, som enhver annen bok. Elevene har selvfølgelig lært og bygd en god brukerkultur. All lagring skjer på egne portable media, kort og pinner og ikke på den enkelte maskin. Tempfiler og cockies slettes før levering tilbake. Som rektor sa det: «Mistenksomhet er ikke en av våre grunnleggende holdninger her på Kamlandosen. Vi satser på kompetente elever.»

For øvrig kryr det av verktøy! Maskiner for trening og produksjon i språk, maskiner for ulike oppgaver og nivåer i matematikk, maskiner for grunnleggende prosesser i naturfagene ….listen er lang. Til og med 3 bærbare maskiner som var avsatt til oppskrifter i heimkunnskap og tre som rommer treningsprogram i kroppsøving! Egentlig ble maskinene som bøker. De rommet noe som kunne identifiseres, både i innhold og i hensikt, og de var plassert der de hørte hjemme.

Noe av det geniale var bruken av ftp og serverfunksjoner! Elevene på barnetrinnet leverte sine arbeid enten via mail til lærer (gmail) eller de sendte filer med ftp til sin egen hjemmeside (alle elever har sin egen side), hvor lærer da kunne hente og levere kommentarer. PÅ ungdomstrinnet brukte elevene hfs i tillegg til  hjemmesidene sine. (hfs er et lite serverprogram som gjør at andre elever og lærere kan hente filer direkte fra elevens hjemmeområde.

Dermed er det som dominerer og muliggjør god og dynamisk produksjon av og bruk av, komplekse tekster på Kamlandosen skole, bruke av html- editorer.I hovedsak brukte de NVU men også andre program ble brukt til dette.

Lærerene var opptatt av hvor egnet html-programmering var til å utvikle og utvide elevenes språklige bevissthet og også forståelse av det formessige i en språklig produksjon.

Som alle skoler har også Kamlandosen stort fellesrom. Både ute og inne. Her fantes også maskinene. I korridorerog kantine var det maskiner- stasjonære, av to typer: spillmaskiner og presentasjonsmaskiner. På spillmaskinene lå rett og slett spill elevene kunne spille i friminutter og som avveksling. «Vi tar spill på alvor, fordi vi vet at eleven våre gjør det» sier den ene læreren i ikt-gruppa, « om de hopper strikk, spiller fortball eller spiller spill på data, er det samme for oss, bare de opplever at skolen verdsetter interessene og aktivitetene deres. Vi vet at de lærer av det, at de samhandler og sosialiseres»

Presentasjonsmaskinene viser elevarbeider i loop. Her er småskolens søte digitale plakater om katter og ungdomskolens avhandling om kroppskunst og viktige musikkgrupper side om side. Jeg talte 9 slike maskiner som viste elevarbeider, denne dagen. Elevene valgte selv om de ville legge det de hadde laget, på en presentasjonsmaskin.

Kamlandosen brukte ikke LMS`er. «Vi holder oss til det som er gyldig i den hverdagen våre elever og deres familier har» sier rektor, «Vi bruker ordinær email, emaillister, SMS og websider på det åpne nettet. Vi ønsker å involvere aktørene i skolesamfunnet vårt, ikke dirigere dem»

Add to MSN Reporter Add to Pusha Add to Reddit Add to Newsvine Add to Digg Add to Propeller Add to Delicious Add to Furl Add to Blinklist Add to Shadows Add to Fark Add to Kinja Add to Magnolia Add to Spurl Add to Wink Add to Wists Add to Technorati Add to Squidoo Add to StumbleUpon Add to Yahoo MyWeb Add to Google Add to Windows Live
Permalink | 0 Comments | Post A Comment